Etter å ha sittet og vært garnhespeholder et par ganger når jeg begynte å strikke for 3,5 år siden, dumpet det ned en garnvinde fra Spinnvilt i postkassa ;) Og etter det har Mannen nøstet noen nøster til meg.
Jeg har alltid prioritert å strikke til de små i omgangskretsen min og julegaver til andre. Det er ikke så mange plagg til andre som har kommet av pinnene mine.
Mannen har spurt nå og da om en lue eller ett skjerf. Jeg har bare blåst av ham.Men etter å ha ryddet litt i det jeg har oppe i leiligheten, så kom jeg på at han kanskje ville ha noe av de to hespene med norsk spælsau -ull spunnet i Telemark som jeg kjøpte på Youngstorget i fjor?
Mannen ble glad og visste akkurat hvordan han ville ha det (heldigvis) og etter å ha strikket tilgjengelige kvelder en uke og litt på trikken, ble et superenkelt skjerf ferdig.
Et røft, mandig, varmt og rillestrikket skjerf er nå i daglig bruk og Mannen er fornøyd!
(Nå forter jeg meg å legge frem hespene som ikke er ferdig nøstet :p)
Herlig, Siri! Heldige mannen din.
SvarSlett