I går kjørte jeg 50 mil og tok 2 ferjer for å klappe en hest som sto ute i en paddock. Gal, jeg?
Neida! Bare veldig behov for å se igjen en av hestene som har en stor plass i hjertet mitt.
Det var ubeskrivelig godt å se ham igjen og vi hadde en fin stund sammen.
Jeg tok noen bilder, men jeg konsentrerte meg mest om å være der i nuet og nyte øyeblikkene.
Når man knipser litt i vilden sky så blir det noen ganger bilder man blir overrasket over. Her er ett av de. Ikke croppet eller behandlet på noen som helst måte, men det viser det gode blikket hans så tydelig.
 |
| Vakreste Hesten |
Jeg skjønner veldig godt hvorfor du kjører 50 mil for å hilse på en hest. :) Utrolig godt bildet av Zenta!
SvarSlettKlara